Hvor ble det av gjennomføringskraften?

Frodes bilde

Da de rødgrønne (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) vant Stortingsvalget i 2005, kom påtroppende Statsminister Jens Stoltenberg med følgende uttalelse: «Vi skal ikke forhandle, vi skal bare handle!» Da skulle man tro at etter åtte år ved makten, så ville mange av våre utfordringer i Norge være bedret eller løst?

Som politikere flest, hadde de Rødgrønne lovet det meste til de fleste ved opptakten til Stortingsvalget i 2005. En hver valgkamp kan få deg til å tro at vi har det skikkelig ille i landet vårt, mens realiteten er at vi har det langt bedre enn svært mange andre.

 Jeg ønsker at vi skal ha det slik i fremtiden også, men da må vi løse en rekke utfordringer som:

  • Sikkerhet: Hvordan kan vi få bedre beredskap mot terror angrep, og samtidig styrke personvernet?
  • Samferdsel: Hvordan skal vi klare å utbygge kapasitet på vei og bane, når vi blir stadig flere mennesker?
  • Helse og omsorg: Hvordan kan vi få et effektivt helsevesen som også er tilrettelagt de psykisk syke?
  • Utdanning: Hvorfor oppnår norske skolebarn dårlige resultater på internasjonale undersøkelser når vi bruker mer penger på skolen enn de fleste andre land?
  • Forskning: Hva skal vi leve av etter at olje og gassinntektene forsvinner?
  • Miljø: Hvordan kan vi ta vare på miljøet?
  • Fellesskapet: Hvordan kan vi få flere inn i arbeidsmarkedet?

Som vanlig krangler politikere om hvem som har de beste «tiltakene» som skal løse problemene. Det er åpenbart ikke mangel på forslag til løsninger på våre utfordringer. Gitt at vi har forslagene klare, hvorfor ser vi da ikke flere resultater?

Flertallstyre og makt

De rødgrønne har hatt all makt i åtte år. Ingen fra den politiske opposisjonen har kunnet stoppe de rødgrønne gjennomføre sine tiltak. De rødgrønne har hatt alle muligheter til å gjennomføre det de lovet, som:

  • avskaffe fattigdom
  • løse miljøkrisen
  • øke beredskapen til politiet
  • redusere sykefraværet og flere i jobb
  • øke andelen lærere per elev

Ingen av disse punktene er løst. Status i dag er den samme som for åtte år siden. Det er flere fattige, det er ikke bedring i beredskapen, andelene lærere er den samme, og så videre.

Og alle huske vel også Stoltenbergs kreftgaranti ... kremt ... målsetning? Hva med  «Dette blir vår månelanding»? Det som skulle være Norges største prosjekt for CO2 rensing, blir overhode ikke omtalt av Jens Stoltenberg i denne valgkampen. Hvorfor? Fordi månelandingnen er i praksis blitt et mageplask. Mye penger er brukt uten resultater.

Penger

For de fleste andre land i Europa er økonomien det største hinder for å få gjennomført tiltak. Det må spares for å få budsjettene i balanse. Når statene sparer penger blir det mindre å gjøre for befolkningen, som igjen skaper mindre inntekter til statene. Det hele er en ond sirkel. Men også her er Norge i en særstilling. Ikke fordi de rødgrønne er så økonomisk ansvarlig som de vil ha det til, men fordi Norge har rekordstore inntekter fra olje og gass sektoren. Det er investeringer som startet på 1970-tallet som er opphavet til den enorme velstanden vi har. Hvilke tilsvarende investeringer har de rødgrønne gjort de siste åtte årene som skal gi våre barn tilsvarende velstand i 2050?

Jens Stoltenberg sier at han sparer til fremtidige generasjoner, men faktum er at han har nesten doblet Statens forbruk på åtte år. Statens budsjett har aldri før vært så stort som nå. Men har kvaliteten på NSBs tjenester blitt dobbelt så bra de siste åtte årene? Er lærerandelen i klasserommene økt? Nei.

Svarteper leken

Så hvorfor, med så mye penger og makt, er ikke tiltak gjennomført og mål oppnådd?

  • I 2006, skylde de på forrige regjering.
  • I 2007, skylde de på forrige regjering.
  • I 2008, skyldte de på finanskrisen
  • I 2009, skyldte de på …

Kan vi kanskje spore et mønster?

Uansett, med alle pengene som er brukt uten at tilsvarende resultater er nådd må det finnes andre grunner til at problemer ikke er løst. La oss rette blikket mot lederegenskapene til de rødgrønne:

Ledelse

De rødgrønne må brukt mye penger på medierådgivere: Stoltenberg unngikk elegant å svare på spørsmål relatert til den elendige kvaliteten på norske sykehjem (TV2), eller manglende forbedringer i politiets beredskap (NRK). Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen nektet å svare på spørsmål relatert til de hemmelige tjenesters arkiver (NRK). Helseminister Jonas Gahr Støre velger selv å private helsetjenester. Felles for dem alle er at de snakker på samme måten; prat uten substans. De svarer aldri på det som de blir utfordret på, og de svarer på spørsmål som ikke er stilt.

Så vi har åpenbart utfordringer i den politiske ledelsen. En uklar ledelse som skylder på andre skaper ikke den samarbeidskulturen i stat og kommune som trengs for økt gjennomføringskraft.

Byråkrati

Norge har med rødgrønt styre systematisk økt byråkratiet. Det er bra at vi får flere ansatte i offentlig sektor, dersom disse jobber med tjenesteproduksjon som helse eller utdanning. Men noe er riv ruskende galt når antall administrativt ansatte i politidirektoratet øker med 40% mens antall politifolk øker med 2%. Forholdet mellom antall lærer og elever er det samme som i 2005. Det brukes mer penger på konsulenter enn asfalt i Vegvesenet. NAV har 60 ansatte for å bøtelegge privat næringsliv. Vi har folk som er ansatt til å kontrollere folk som er ansatt til å kontrollere folk!

Det er prekær mangel på boliger i Norge. For å få fortgang i boligbyggingen må saksbehandlingen bli enklere. Men Jens Stoltenberg har skapt et system hvor staten har 22 forskjellige instanser som kan komme med innsigelser på kommunalt godkjent byggesaker. Da blir gjennomføringsevnen ødelagt!

De store pengene

De rødgrønne sier at de bruker de store pengene på velferd, men har i praksis brukt de store pengene på økt byråkrati, økte lønninger og pensjoner. Ingen av disse faktorene skaper bedre gjennomføringskraft. «Kommunene har fått mer penger» sies det. Dette stemmer, men lønnsoppgjørene i offentlig sektor har vært langt bedre enn privat sektor.

Gjennomføringskraften må bli bedre

Norge er nødt til å få bedre gjennomføringskraft og bedre produktivitet dersom vi skal kunne beholde våre gode velferdsordninger. Høy produktivitet vil gjøre at Norge kan beholde sin konkurranseevne mot nasjoner med mye lavere lønnsnivå. Bedre gjennomføringskraft vil bidra til at vi klarer å løse de mål vi setter oss på kortere tid.

Norsk konkurransekraft, gjennomføringskraft og effektivitet er beviselig dårligere enn for åtte år siden. Dette, sammen med miljøutfordringer, er den største trusselen vi har mot vår velferd i fremtiden. Så da blir spørsmålet:

Hvem skal du gi tillit til å øke gjennomføringskraften i Norge?

I årets stortingsvalg har du to klare alternativer du kan velge mellom. De som med sin ideologi har redusert gjennomføringskraften i Norge eller de borgerlige partiene som Høyre, FrP, Venstre og KrF som lover å forbedre den.

Mitt råd er å stemme på Høyre, men valget er ditt.

Godt valg,

Frode Stenstrøm og Axel Holene

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter.

Ønsker du støtte Høyre? Meld deg som meldem via Høyres nettsider.

Go to top